fiskerihavneneRøstFiskerihavn

Fiskerihavner til fylkene

Bilde: Røst er fremdeles base for en betydelig ”fremmedflåte” under torskefisket, og det er planer om en større opprustning av fiskerihavna til godt over 100 mill. kr. Foto Røst Fiskerihavns facebookside.

 

HavPuls: Leiv Nordstrand

Fra 2020 blir ansvaret for landets fiskerihavner overført fra stat til fylke – fra Kystverket til fylkeskommunene.

Dette ble bestemt i 2017 i forbindelse med den såkalte regionreformen som skaper de nye storfylkene. Samtidig vil bevilgninger til statlige investeringer og utbygging av fiskerihavner gå ut av den nasjonale transportplanen (NTP) og overføres fra Samferdsels- til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De vil inngå i den årlige overføringen av midler til fylkeskommunene.

Det er her tale om en desentralisering. Men overføringen faller sammen med en endring av lokalstyret i retning av større enheter, både storkommuner og storfylker. Fiskerihavner til fylkene begrunnes med at disse har planlegging av regional næringsutvikling som oppgave.

Noe av bakgrunnen for overføringen er imidlertid den langsiktige reduksjonen av fiskeflåte og fiskemottak. De store sesongfiskeriene langs kysten for torsk og sild med store flåteansamlinger er blitt mye borte. Mange mindre havner er blitt overflødige. Den registrerte fiskeflåten er kommet ned på rundt 5000 båter, men hvor aktive mange av dem er, kan sikkert diskuteres.

Havfiskeflåten og de store kystfiskefartøyene som er organisert i Fiskebåtredernes Forbund, står for mye av ilandført kvantum og utgjorde ved årsskiftet 178 medlemsbåter. Til gjengjeld for et mer geografisk konsentrert fiske er oppdrettsnæringen kommet inn som bruker av havneanleggene en rekke steder. Havner fylles ellers delvis opp av en fritidsflåte som med smått og stort på landsbasis utgjør rundt 900 000 båter.

Hvor mange?

I samarbeid med Fiskeridirektøren gjennomførte Kystverket i 2011 en undersøkelse over hvor mange av de den gang ca. 600 havnene som fortsatt kunne kalles næringsaktive i fiskerisammenheng. Det viste seg at et par hundre ikke var det eller bare marginalt involvert. Det er siden besluttet at Kystverket skal forsøke å bli av med disse før overføringen. I år har dette skjedd for godt 50 fram til august. De er solgt til kommuner, båtforeninger eller private eller på annen måte avviklet.

Hvor mange havner som i praksis blir igjen til fylkene, er fremdeles litt uklart. I august sluttet Kystverket avtaler med kystfylkene i Sør-Norge nord til Stad om overdragelse av ca. 150. For Møre og videre nordover, hvor mange befinner seg, forhandles det ennå, men det ventes en avklaring før året er omme. For hele kysten opererer Kystverket med at av drøyt 500 gjenværende er det 323 som fremdeles forblir fiskeri- og næringsaktive distriktshavner. Også gjenværende ikke-aktive får fylkene tilbud om å overta.

Bekymring i nord

Den langsiktige planlegging av og investering i fiskerihavner har til nå skjedd gjennom NTP. Nåværende plan for 2018-29 er oppdelt i to perioder og rulleres for 2018-23. Men den er avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Fylkesbudsjettene må inkludere en ny post for havner og dessuten for en ordning med tilskudd til kommunale havneanlegg som til nå har sortert under Kystverket.

Beslutningen om overføring til fylkene gjorde imidlertid at Kystverket ville utsette nye prosjekt i påvente av at fylkene overtar. Nord-Norge blir som kjent todelt ved at Troms og Finnmark, hvor det opereres med 45 viktige fiskerihavner, slås sammen. I Finnmark er det kommet klager over at det i forkant av reformen har blitt et etterslep. I statsbudsjettet for 2019 fikk Kystverket anledning til å forskuttere utbygging i en overgangsperiode, og dette er i ferd med å skje noen steder. Under høringen i Stortinget om regionreformen i fjor høst ble det dessuten fra Nordlands side uttrykt tvil om fylkeskommunene vil se seg i stand til å ta de største havneprosjektene.

Samtidig med overføringen av fiskerihavnene skal en ny havne- og farvannslov tre i kraft ved nyttår. I det hele tatt er det en litt flytende situasjon i forholdet stat, fylke og kommune når det gjelder fiskerihavner, NTP og de store byhavnene/by og omland-havnene, som er organisert som kommuneforetak (KF) eller interkommunale samarbeid (IKS).

 

Magasinet

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
john are 
 
John Are Schei
markedskonsulent,
Mob: 415 22 635
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
markedssjef,
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter