laks

Ny nedtur i mai

Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Eksportverdien av norsk sjømat faller for andre måned på rad. Tiltakene for å stanse pandemien og frykten for smitte i befolkningen er de viktigste forklaringene. Kjøpekraftsutviklingen i eksportmarkedene vil bestemme både lengden på nedturen og hvor stor den blir.

I barnesangen heter det «kom mai, du skjønnemilde, gjør skogen atter grønn», men for sjømatnæringen ble det en heller kjølig mai hvor eksportverdien falt med 9 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge tall fra Norges Sjømatråd. Totalt ble det eksportert sjømat for 7,8 milliarder norske kroner. Det var en nedgang på 0,8 milliarder kroner fra mai i fjor, men slik som under alle andre kriser, rammer pandemien ulikt. Pelagisk sektor går mot strømmen og klarer seg bedre enn alle andre.

Makro

På tross av opptøyene i USA, utløst av politi-drapet på George Floyd, økt geopolitisk risiko og muligheten for en ny bølge med korona til høsten, fortsetter aksjemarkedet å stige. Det henger sammen med håpet om en rask global gjenreisning som følge av kraftige stimuli fra myndigheter og sentralbanker, investorer som er redd for ikke å være med på oppturen og mangelen på alternative plasseringer nå som renten er lik null i mange økonomier. Oljeprisen stiger fordi Russland og andre OPEC-land skal være enige om å forlegne den eksisterende avtalen om produksjonskutt. Samtidig fortsetter amerikanske oljelagre å falle, noe som antyder en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Kronesvekkelsen har fungert som en kollisjonspute for sjømatnæringen og tatt unna den aller verste smellen. Når kronen svekkes, øker inntektene i norske kroner uten at etterspørselen påvirkes negativt av høyere priser for forbruker i eksportmarkedene. I mai i år var kronen 12 prosent svakere mot euro enn i mai i fjor. Høyere oljepriser og store budsjettunderskudd her hjemme, har styrket kronen de siste ukene. I begynnelsen av juni var kronen seks prosent sterkere mot euro enn i begynnelsen av mai. Sjømatnæringen nyter imidlertid fortsatt godt av den svake norske kronen.

Laks

Laksen har blitt negativt påvirket av pandemien, særlig i markeder som er avhengig av restaurant-segmentet. Snittprisene i mai var 60,65 kroner per kilo, mot 62,17 kroner per kilo i mai i fjor. En svak norsk krone, gode priser i kontraktmarkedet og redusert eksportvolum forklarer hvorfor prisene fortsatt er på et høyt nivå. Pandemien har imidlertid fjernet prispremien på 25 prosent for den største fisken.

Det er naturlig å tro at lakseprisene vil falle i andre halvår, fordi mye av tilbudsveksten er ventet å komme i nettopp tredje og fjerde kvartal, etter nullvekst i andre kvartal. Det blir problematisk fordi mer laks må ut i et allerede svakt marked. Parallelt vet vi at prisene ofte er på sitt laveste i august og september. Det vil legge press på prisen, allikevel vil lakseoppdrett være lønnsomt, til tross for at pandemien har snudd verden opp ned.

Hvitfisk

Tall fra Norges Råfisklag viser rekordhøye verdier under vinterens torskefisk. I Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag har det også vært en betydelig vekst i førstehåndsverdien av torsk. Hovedbekymringen er imidlertid et prisfall i markedet, drevet enten av en sterkere krone eller redusert etterspørsel, som kan skape utfordringer for aktørene med fisk på lager.

Analyser av landings- og eksportstatistikk antyder at det har vært en lageroppbygging de siste par månedene. Det kan skape utfordringer når torsken må ut i et svakere marked til høsten, særlig dersom noen aktører er avhengig av likviditetssalg. Til tross for den svake kronen falt eksportverdien av torsk med 24 prosent i mai. Problemene i Brasil fortsetter og det ble ikke eksportert noe klippfisk av torsk hit i mai. På den lyse siden var Storbritannia det største enkeltmarkedet for fryste torskefileter og eksportprisene på klippfisk av torsk var 16 prosent høyere enn i mai i fjor.

Pelagisk

Verdikjeden for pelagisk fisk er foreløpig lite påvirket av pandemien. Den viktigste årsaken er at pelagisk fisk er en billig proteinkilde sammenlignet med laks og hvitfisk og etterspørselen etter fiskemel og -olje er høy. Flere melder blant annet om økt etterspørsel etter sild til hermetikk i EU, noe som forklarer prisveksten på 16 prosent på sildefilet i mai. Førstehåndsprisen på alle arter øker i Norges Sildesalgslag, med unntak av makrell, hvor en flat prisutvikling må sees i sammenheng med kvoteøkningen på 40 prosent. Eksportprisen økte imidlertid med 4 prosent i mai til 17,50 kroner per kilo. Sør-Korea var det største markedet i mai, mens Japan og Vietnam betalt høyest pris per kilo.

Pandemien er den «svarte svanen» som senker eksportverdien av norsk sjømat. Foreløpig er det tiltakene for å stanse pandemien som har senket eksportverdien. Kjøpekraftsutviklingen vil påvirke mye av den framtidige etterspørselen, men fordi det er et virus og ikke rene økonomiske mekanismer som på mange måter bestemmer den videre utviklingen, er usikkerheten stor. Alt tyder imidlertid på at eksportverdien av norsk sjømat i andre halvår i år vil være lavere enn i andre halvår i rekordåret 2019.

Bilde: Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Finn arne egeness nordea

Magasinet

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
john are 
 
John Are Schei
markedskonsulent,
Mob: 415 22 635
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
markedssjef,
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter