Bilde: Skissen viser det nye, store prosjektet for karbonfangst som er i ferd med å realiseres. Illustrasjon: Gassnova.

Leiv Nordstrand

Med Stortingets bevilgning til Langskip og Northern Lights er det duket for det kanskje viktigste enkelttiltak innen norsk klimapolitikk til nå.

Regningen kan ende på 25 mrd. kr og vil dekke investering og drift i ti år for et prosjekt i full skala for fangst, transport og lagring av CO2. Staten skal etter planen betale det meste, ca. 17 mrd., resten finansieres av selskapene som er involvert. Regjeringen la fram en stortingsmelding i høst, som ennå ikke er behandlet. Men i forbindelse med statsbudsjettet bevilget Stortinget som en start 2,3 mrd. kr for 2021.

Langskip/Longship, vikingskip, er et felles navn for hele prosjektet. Fangsten omfatter i første omgang Norcem i Brevik og trolig Fortum Oslo Varme. Northern Lights skal ta seg av transport og lagring og er en allianse mellom Equinor, Shell og Total. De har de største og dyreste oppgavene og vil få brorparten av støtten. Finske Fortum er et statsselskap, og Finland er med i EU. Den norske stat vil derfor bare dekke 40 % og henviser resten til egenkapital og/eller EU-støtte.

Gassnova samordner

Gassnova SF i Porsgrunn, en region med mye prosessindustri, har sydd det hele sammen på statens vegne og fått med seg de fem partnerne, hvor også Yara var med en tid. Gassnova ble opprettet i 2005 i forbindelse med striden rundt bygging av gasskraftverk med CO2-rensing. Noen fullskala rensing ble det verken på Kårstø eller Mongstad, og bare kraftverket på Mongstad har litt drift igjen. Mindre omstridt var kraftverket på Melkøya.

I stedet fikk Gassnova fra 2012 i gang et testsenter for karbon på Mongstad. Her har både Aker Solutions og utenlandske selskap drevet med utprøving av teknologi, Aker også hos Norcem og Fortum. Fortum brenner avfall og leverer fjernvarme og bioenergi. Brenning hindrer utslipp av metan, regnet som den verste klimagassen, men får CO2 som biprodukt.

Deponi

Aker og datterselskapet Kværner har nå fått de første ordrene for sin metode og for bygging av mottaksanlegget i Øygarden. Dit skal flytende gass fra industrien transporteres med tankbåt før den sendes ut på sokkelen i rør til et deponi i havet vest for Bergen. Målet er i første omgang et mottak for 1,5 mill. tonn i året, men det kan etter hvert utbygges til 5 mill. Likevel blir det lite i forhold til totale norske utslipp på fastlandet og offshore på rundt 50 mill. tonn/år. Det er omtrent det samme som i 1990, det internasjonale referanseår for utslipp.

På sokkelen ble det tidlig grepet inn mot fakling av gass, og noen få felt har fått landstrøm. Så langt har bare Sleipner og Snøhvit et opplegg for karbonfangst. På Sleipner har en fra 1996 pumpet CO2 tilbake i reservoaret. Snøhvit gjør fangsten i Hammerfest og sender derfra CO2 ut igjen i feltet.

Ønsker samarbeid med utenlandsk industri

Sementindustrien har store utslipp. Det har versert tall fra 5 til 8 % for utslipp globalt. I produksjonen bruker den kalkstein, som står for 2/3 av CO2-en, pluss at den i tillegg gjerne bruker kull som brensel i prosessen. Norcem er en del av tyske Heidelberg Cement, som regnes som verdens nest største produsent med 59000 ansatte i 60 land. Norcem har også fabrikk i Kjøpsvik i Tysfjord. Den er ikke med i opplegget, men har som ledd i CO2-Hub Nordland for prosessindustrien fått FoU-midler de siste to-tre år.

Gassnova hadde håpt å ha et fullskala prosjekt klart i 2020. I stedet tas det nå sikte på at utbyggingen skal være ferdig i 2024. Håpet er at også utenlandsk industri skal se seg tjent med å levere sin karbonfangst til Norge. FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO i London endret i 2019 sitt regelverk slik at grensekryssende transport er mulig.


Magasinet

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
john are 
 
John Are Schei
markedskonsulent,
Mob: 415 22 635
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
markedssjef,
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter