HighComp AS leverer kledningen til bassengene til Andfjord i kompositt - glassfiberarmert polyester, som bl.a. skal lette renholdet. Kompositten produseres i Bokn. Foto HighComp.

Leiv Nordstrand

Landbasert matfiskoppdrett av laks ser ut til å få et gjennombrudd både i Norge og andre land. Det første norske anlegget i ordinær drift er Fredrikstad Seafoods, Det er en del av Nordic Aquafarms, som også arbeider med lakseprosjekter i USA. Nordic Aquafarms er et investorselskap med Rasmussen-gruppen i Kristiansand som største aksjonær, en gruppe med maritim bakgrunn fra shipping/offshore.

Av andre norske prosjekter er Andfjord Salmon AS på Andøya kommet lengst. Anleggsarbeidet begynte i 2019, utført av entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner. Nå er det snart klart for første smoltutsett. Selskapet går over fra en anleggs- til en driftsfase med det første av sine 11 svære, planlagte basseng, hvert med kapasitet på 1200 tonn slaktefisk og altså en god del mer enn det som er tillatt for vanlige sjøanlegg. Gjennom børsnotering og to emisjoner har selskapet klart å hente inn så mye kapital at det vil forsere utbyggingen.

Andfjord ble stiftet i 2014 med Roy Pettersen i spissen. Han kommer fra Dverberg, i samme område som Andfjord. Med bakgrunn som fiskerikandidat fra Tromsø har han vært innom det meste innen fiskeri, oppdrett og sjømat i Vesterålen. Andfjord har kontor på Sortland, hvor selskapet er samlokalisert med og samarbeider med Åkerblå om fiskehelse. Pettersen overlot den daglige ledelsen i fjor til Martin Rasmussen, og nå har han også gitt seg som styreleder. Roger Mosand fra Nordlaks har overtatt, men Pettersen fortsetter som styremedlem.

Teknologi og biologi

Fredrikstad Seafoods ved utløpet av Glomma er basert på RAS-teknologi med resirkulering av både fersk- og sjøvann. I motsetning til det er Andfjord Salmon et rent sjøvannbasert gjennomstrømmingsanlegg. De to metodene har til felles at anleggene er krevende å drive både teknologisk og biologisk. Et tredje prosjekt inne i anleggsfasen er Salmon Evolution AS i nye Hustadvika kommune, der utbyggingen startet i mai 2020. Dette ligner Andfjord ved at det baserer seg på 2/3 gjennomstrømming, men resten er RAS.

Andfjord-bssenget er skutt ned i grunnen til under havnivå for å minske energibehovet ved innpumping av sjøvann. Bassenget kles med glassfiberarmert polyester, og minner om kar i mange smolt- og postsmolt-anlegg. Selskapet HighComp står for levering og installasjon av glassfiberen. Navnet er en forkortelse for høykompositt.

HighComp er et datterselskap innen akvakultur av CSub i Arendal, et selskap med bakgrunn i oljenæringen og subsea. CSub har fabrikker i Eydehavn, Bokn i Nord-Rogaland og i Litauen. Kompositten til Andfjord kommer fra Bokn. De har fremdeles folk til avsluttende arbeid på Andøya, opplyser Fredrik Faye i HighComp. Selskapet har bl.a. levert utstyr til Grieg Seafood og det svære smolt- og postsmoltanlegget til Lerøy i Fitjar på Stord.

Omstillingskommuner

Vedtaket om å avvikle flystasjonen på Andøya i 2016 bidrog til å skaffe midler til å utvikle prosjektet i en tidlig fase. Andøy kommune søkte om 150 mill. kr i omstillingsmidler og fikk i første omgang 80. Andfjord har fått støtte fra Innovasjon Norge, kommunen og andre kilder som ledd i et regionalt omstillingsprogram til erstatning for flere hundre arbeidsplasser. Et annet omstillingstiltak på Andøya er det spektakulære og internasjonalt lanserte opplevelses- og utstillingssenteret The Whale, en reiselivsattraksjon med bakgrunn i hvalsafari og havets betydning. En utbygging kalkulert til over 400 mill. kr har så langt ikke latt seg finansiere.

Noe lignende som for Andøy gjelder Arctic Seafarm’s planer i Nesna og hvor også Kvarøy Fiskeoppdrett er kommet med. Dette kom etter vedtaket i 2019 om nedlegging av lærerskolen der. Felles for både Andøy og Nesna er at det er staten som legger ned store arbeidsplasser og kjenner seg forpliktet til å bidra til omstilling. Til det har kommunen fått tilsagn om 56 mill. kr fra Innovasjon Norge. Nå har det imidlertid oppstått problemer med konsesjon for landfarmen.

Mange prosjekt også i Nordland

Det er også flere andre anlegg under planlegging i Nordland. Det mest konkrete er Gaia Salmon’s planer på Træna, med Bjørkan- og Dolmen-familiene i spissen. Her dreier det seg om et RAS-anlegg i betong. Total Betong fra Bryne på Jæren skal stå for bassengene. Total Betong er nå involvert i utbyggingen av Salten Aqua’s nye anlegg i Breivika i Skjerstad. Selskapet har avdelingskontor i Bodø. På Træna er det i første omgang snakk om et postsmoltanlegg til 235 mill. kr, med årsproduksjon på 6 mill. fisk/2900 tonn. Postsmoltanlegg er et nytt mellomnivå, mellom settefisk og matfisk – basert på å forkorte matfiskfasen i sjøen og unngå miljøproblemer.

På land og hav og ut i verden

De nye tendensene i Norge er at matfiskproduksjonen flytter både på land og til havs. Statens regulering av næringen ligger delvis bak. Det dreier seg om utviklingskonsesjoner som både tildeles gratis og med mye større tillatt biomasse enn i ordinære sjøanlegg. Store anleggskostnader skal tas igjen gjennom større produksjon. Nordlaks er således i gang med sin havfarm ikke så langt unna Andfjord. Heller ikke dette er helt nytt. På 1980-tallet ville Kjell Lorentzen i Bodø slepe anlegget Gigante utenfor den daværende firemilsgrensa for å komme seg unna volumbegrensninger og drive i større målestokk, men ble stoppet av endring i lovverket.

Med landbasert oppdrett tar næringen et nytt steg i retning av industriell produksjon i kontrollerte former. Det betyr at Norge får konkurranse fra nye land. Men så langt er det også til dels norske fagfolk og norske selskap som går til europeiske land og til USA, Japan, Kina og Sør-Korea. Det er for så vidt samme tendens som gjorde seg gjeldende i den første utflaggingen av laksenæringen fra 1980-tallet.

 


Magasinet

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
john are 
 
John Are Schei
markedskonsulent,
Mob: 415 22 635
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
markedssjef,
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter