«Deepsea Nordkapp» har boret for PGNiG på Helgelandskysten. Foto: Dag E. Hareide

Leiv Nordstrand

Polske PGNiG Upstream Norway trapper fortsatt opp i norsk gass. I slutten av mars annonserte selskapet kjøpet av britiske INEOS' andeler på norsk sokkel.

Det dreier seg om en handel på 615 mill. dollar, over fem milliarder kroner. Den omfatter andeler i bl.a. Ormen Lange, og også godt 8 % i Nyhamna-terminalen, dessuten felt som Alve og Marulk som er koblet opp mot FPSO Norne. Nesten alt gjelder mer gass. PGNiG er overveiende et gasselskap og venter med dette å få en norsk produksjon på 2,5 milliarder kubikkmeter neste år. Ut fra det PGNiG har av interesser i gamle og nye felt, regner de med å komme opp i 4 mrd. m³ i 2027, opplyser direktør Marek Boczczyk i PGNiC på Sandnes. Dette kommer i tillegg til at PGNiG kjøpte seg inn i eller utvidet sine interesser i fem lisenser i fjor. Samtidig bygges Baltic Pipe som avgreining fra det norske gassnettet over Danmark til Polen for å avta gassen, en ledning som etter planen skal komme i drift i oktober 2022 og får en kapasitet på minst 8 mrd. m³. Polen har stor strømproduksjon fra egne kullkraftverk, men tar som andre sikte på å erstatte kull med gass.

INEOS sterkere inn i Danmark

For INEOS betyr dette at aktiviteten på norsk sokkel bare blir en episode, siden de overtok dette fra danske DONG i 2017, og kom da også inn på dansk sokkel. Men samtidig som de selger seg ut i Norge, kjøper det seg ytterligere opp der ved å overta porteføljen til Hess for 150 mill. USD. Dette dreier seg om oljeproduserende felt og skjer samtidig som Danmark har sagt at de vil avvikle sin olje- og gassnæring på sokkelen innen 2050. Meningen fra INEOS' side er at felt etter hvert skal fylles med 8 mill. tonn CO₂.

Beholder petrokjemi og satser på hydrogen

Men salget av de norske gassinteressene betyr ikke at INEOS er ute av Norge. Det er mest kjent internasjonalt som et stort kjemikonsern, inkludert innen petrokjemisk industri, og eier siden 2007 tre norske fabrikker i Bamble og på Herøya i Porsgrunn. Denne industrien ble opprinnelig bygd ut av norske oljeselskap som ledd i et av de ti «oljebudene» fra 1970-årene om ringvirkninger på fastlandet i form av landføring og industri. I første omgang skjedde det gjennom tilbakeføring med gasstankere av naturgass sendt via rørledningen fra Ekofisk til Emden. Det kom aldri en gassledning fra Kårstø til Grenland, så fortsatt kommer råstoffet med egne LPG-tankere, og nå mye fra USA, opplyser infoleder Erik Rønningen i datterselskapet INOVYN.

Midt i mars opplyste INEOS også at de gjennom INOVYN skal satse på produksjon av hydrogen på Rafnes, gjennom elektrolyse av vann. Med det tar de sikte på å redusere sine egne CO₂-utslipp med 22 000 tonn, pluss levere hydrogen til andre, særlig transportsektoren.

 


Magasinet

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
john are 
 
John Are Schei
markedskonsulent,
Mob: 415 22 635
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
markedssjef,
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter