Trøblete vei for gassrør til Barentshavet

Endringer i gasstariffene gir billigere transport, men lavere inntjening for eierne.

 

Foto: Gazprom


Gassco har presentert utsiktene for ny gassinfrastruktur i Barentshavet under det årlige Solstrandseminaret om olje og økonomi.Et av hindrene for å få et gassrør fra Barentshavet, kan være en krangel mellom staten og fire eiere i Gassled om prisen man kan ta for å transportere gass, ifølge analytikere. Gasstariff-saken kan skremme bort potensielle investorer fra å putte pengene i et gassrør til Barentshavet.

 Surt eple for staten

– Hvis det blir nødvendig å få med finansielle investorer, noe som virker sannsynlig, blir spørsmålet om departementet er ivrige nok til å få Barentspipe på plass til at de vil bite i det sure eplet i tariffsaken, sier olje- og gassanalytiker Hans Henrik Ramm til Teknisk Ukeblad.

Med det mener han å finne en minnelig mellomløsning. Den vedtatte endringen av gasstariffene gjør at oljeselskapene får transportere gass billigere, mens eierne av røret tjener mindre. Tanken bak tariffendringen var å stimulere mer leting etter naturgass, men nå kan det altså skremme bort investorer til nødvendig infrastruktur til naturgass, ifølge analytikeren.

– Må tenke annerledes

Teknisk er det ingenting i veien for å bygge et gassrør til Barentshavet. Men hovedutfordringen er å lokke til seg kapital for å bygge dette, ifølge gassanalytiker Karen Sund i Sund Energy. Hun mener Gassco samt Olje- og energidepartementet må tiltrekke seg investorer med lavere avkastningskrav enn oljeselskapene. Sund mener Gassco da må se på tariffer og risikofordeling på en ny måte, fordi gassflyten fra Barentshavet har mye større usikkerhet ved seg enn de tidligere rørene Norge har bygget.

– Tariffer er normalt knyttet til kapasitetsbooking og bruk, og skal gi eierne en normalavkastning. Hvis bruken er mindre jevn, og kapasitetsbooking fremover lavere, kan dette gi høyere tariffer til de som bruker infrastrukturen – for samme avkastning, forteller hun.

Hun legger til at bruken vil avhenge av hvilke felt som blir utbygd, hvordan inntjeningen på gassen blir ved å sende den til Europa i rør, og operatørenes preferanser i når de sender gass eller ikke. - De må tenke hvordan man kan gjøre det attraktivt for andre enn oljeselskaper å investere i en rørledning. Hvordan de ser for seg avkastning fra rørledningen, mener hun.

– Verre enn Castberg

Utsiktene for mer oljeutvinning i Barentshavet er den siste tiden blitt beskrevet som dystre. For gass er situasjonen «enda verre», både på grunn av usikre priser og enda mer usikkerhet rundt infrastruktur, ifølge Sund.

– Det er lettere å selge olje. Dersom man synes Castberg er et skummelt prosjekt, så er fremtidig gassutbygging i Barentshavet enda verre, sier hun.

Johan Castberg-prosjektet i Barentshavet er som kjent utsatt for annen gang av Statoil på grunn av kostnadene.

I dag er et gassfunn i Barentshavet stort sett dårlig nytt for oljeselskapene. Årsaken er at det ikke er noe sted å sende den. På Goliat-feltet skal gassen injiseres ned i reservoaret, fordi Statoil ikke ville ha den til Melkøya.

Les hele saken fra Teknisk ukeblad her.

 

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
 
Petter Kaasen
Sales Executive,
tlf. 75 07 03 84
Mob: 957 33 008
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
Marketing Manager,
tlf. 75 07 03 16
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter