Havgående roboter samler miljø-info

Lars Olve Hesjedal, Helgelands Blad

Teknologien er noen år gammel, og er allerede i bruk. Nå testes det ut en forbedret utgave som forhåpentlig skal gi mer og bedre informasjon.

– Tre plattformer ble sjøsatt i Sandnessjøen første august. Nylig ble de tatt på land i Bodø. Nå skal informasjonen leses av og kvaliteten vurderes. Vi skal også jobbe videre med designet, og sette dem ut i en ny prøveperiode på et halvt år fra mars 2018. - Det sier Salve Dahle, direktør i Akvaplan-niva som leder og eier prosjektet.

Firmaet startet i 1984, og har i dag 120 ansatte. Hovedkontor og laboratorium er i Tromsø. Det er kontorer i Trondheim. Bergen, Oslo, Alta og Kirkenes. Man søker også etter folk for å etablere seg i Bodø.

Trenger mer data.

Firmaet jobber med forskning og konsulentvirksomhet innen akvakultur, samt miljøovervåking og kontroll.

– Vi tror det fortsatt vil være viktig å reise ut i båt og ta prøver. Med den veksten som man ser for seg innen marine og maritime næringer, vil det bli et sterkt behov for bedre tilgang på relevante miljødata innen oseanografi og biologi. Ved hjelp av havgående ubemannede fartøy, som de tre som er med i dette prosjektet, håper vi at innsamlingen kan skje mer effektivt og over større arealer.

Fartøyene er utstyrt med GPS. Alt om bord fjernstyres fra land. Tre plattformer ble satt ut i Sandnessjøen: To som går i overflaten, og en som dykker. Roboten som går i havoverflaten kalles en wave-glider.

– Den drives fremover av bølger og henter energien fra et solcellepanel. Det er et amerikansk selskap som har utviklet teknologien. I Norge driftes wave-gliderne av Maritime Robotics i Trondheim.

Wave-glideren er den største av fartøyene med en vekt på rundt 200 kilo. Den er utstyrt med AIS. Den andre roboten som går i havoverflaten kalles en windglider.

– Prinsippet er det samme, bortsett fra at denne drives med vind. Den er laget av Offshore Sensing, et selskap eid av Christian Michelsen Research.

Windglideren veier 30-35 kilo. Konstruksjonen er et slik at dersom den påkjørt, så kan den raskt kjøre videre uskadet.

Alle de tre havplattformene er laget en av blanding av stål, lettmetall og plast. Varianten som dykker, er utviklet av Kongsberg Maritime. Vekten er rundt 60 kilo, og navnet er Sea-glider.

– Den har ikke solcellepanel, men batteri. Også denne er energigjerrig. Den varierer tettheten sin for å bevege seg opp og ned i vannsøylen. Tettheten fjernstyres ved endringer i oljemengden i en pose som ligger inne i en sylinder. Batteriet skal kunne gå 1-2 måneder før det må lades.

Den kan gå så dypt som den fjernstyres til å gjøre. Varianten som ble brukt ved denne ekspedisjonen kan dykke til 1.000 meter. Det dypeste den gikk mellom Sandnessjøen og Bodø var 350.

De tre havrobotene holder en fart på 1-1,5 knop i snitt. De gikk mye i sikk-sakk og tilbakela hver 1.500 kilometer hver over en periode på vel fem uker.

Prosjektet:

¤ Finansiert av Norges Forskningsråds Demo2000-program, og av offshore-industrien.

¤ Har en totaltverdi på 50 millioner på tre år, fordelt på partnerne:

¤ Akvaplan-niva, Met.no, NIVA, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Kongsberg Maritime, SIMRAD (leverer elektronisk utstyr for fiskeleting), Maritime Robotics, Christian Michelsen Research, Offshore Sensing (eid av CMR, og utvikler ubemannede overflatefartøy), Aanderaa (utvikler forskjellige oseanografiske nstrumenter), og oljeselskapet ConocoPhillips.

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
 
Petter Kaasen
Sales Executive,
tlf. 75 07 03 84
Mob: 957 33 008
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
Marketing Manager,
tlf. 75 07 03 16
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter