Miljobilde smolt foto.johanWildhagen norgessjomatrod

Har halvert produksjonstida

STOR EFFEKT: Oppdrett av storsmolt gir positive effekter på flere områder, mener LetSea. Foto: Johan Wildhagen, Norges sjømatråd

Gjennom forsøk på land, mener LetSea de har halvert produksjonstida for laks.

Gevinstene av å la laksesmolten vokse seg større i oppdrett på land, kan nå vise seg å gi store effekter i form av halvert produksjonstid, bedre fiskehelse, og bedre lønnsomhet.

– Storsmolt åpner nye og spennende muligheter for næringen, sier daglig leder ved LetSea, Kristian Johnsen, i ei pressemelding.

Storsatsing

Forsøkene med storsmolt har vært et satsingsområde i LetSea, blant annet i landanlegget på Bjørn i Dønna.

– Her holder vi fisken til den er rundt en halv kilo, noe som er fem ganger større enn vanlig, sier Johnsen.

Utfordringen for den unge laksen er overgangen fra ferskvann til saltvann. I naturen overlever vanligvis bare fem prosent av smolten møtet med havet.

I oppdrett klarer man overlevelse på hele 80 prosent.

– Utfordringen er å gjøre fisken mest mulig robust, slik at flest mulig overlever denne overgangsfasen, forteller Johnsen.

16 til 9 måneder

– Vi har analysert tilvekst, overlevelsesgrad, fôrfaktor, lusepåslag og -kostnader, produksjonstid og lokalitetsutnyttelse, sier Johnsen, og mener å ha påvist flere overraskende effekter ved oppdrett i lukket, resirkulerbart anlegg (RAS).

¤ Mens det vanligvis tar 16 måneder å produsere en slakteferdig laks, tar hele prosessen bare ni måneder med storsmolt.

¤ Resultatene tyder på at fisken blir mer robust, får mindre lus og lavere dødelighet.

¤ Produksjonen blir mer fleksibel med bedre utnyttelse av produksjonsanleggene og økt fiskevelferd. Fisken trenger mindre fôr og den totale produksjonsprisen blir lavere

Søker om 2.000 tonn

Erfaringene med storsmolt har ført til at flere aktører nå satser på storsmolt på land.

LetSea har søkt om tillatelse til å gjennomføre hele produksjonsprosessen på land med 2000 tonn biomasse ved selskapets anlegg på Dønna.

– Vi vil øke kompetansen om produksjon av marine arter i RAS-anlegg, og samtidig knytte kunnskapen om teknologi og biologi nærmere sammen, sier Johnsen.